Introduksjon
Det er bare å scrolle gjennom Facebook eller andre sosiale medier for å se at video er ekstremt hyppig delt, likt og kommentert på. I 2022 sto video for 65 prosent av all internettrafikk. Er det noen tvil om at det lønner seg å ta sin del av det kakestykket?
I Wyzowls årlige undersøkelse om videomarkedsføring svarte 89 prosent i 2022 at de hadde blitt overbevist til å kjøpe en vare eller tjeneste gjennom video. Da er det kanskje heller ikke rart at 91 prosent av markedsførere sier at de bruker video.
Trenger du hjelp til å komme i gang, kan denne guiden gi deg et solid dytt i riktig retning.
Om du lurer på hvor i all verden du skal starte så er du ikke alene. Det er klart det for mange kan virke overveldende å skulle starte sin egen videoproduksjon når du kanskje knapt har tatt i et kamera før. Men frykt ikke. Vi tar ett skritt av gangen, og lover at du kommer ut i andre enden av guiden med en mye tydeligere forståelse av hva som må gjøres.
Les også: Hvordan bruke video i din inbound marketing-satsning
Før du finner fram lys, stativ og kamera er det viktig at du vet hvem du lager video for. Her har du lov til å tenke som en kynisk Hollywood-produsent: målgruppe først, deretter kreativitet. Kjenner du inbound-metoden fra før, og kanskje har lest litt rundt på bloggen vår, vet du hvor viktig det er med personas og kjøpsreise. Da kan du godt hoppe over dette kapittelet. Trenger du en liten oppfrisker så heng med videre:
Personas
Personas er målgruppen din, men presentert som én spesifikk person. Det er mange daglige ledere der ute, men for å gjøre det mindre abstrakt kan de personifiseres som (for eksempel) Dag Daglig Leder på 43 år. Han er gift, opptatt av trening, god mat og reise, og med disse og disse vanene på nett. Baser personaen på det dere vet om den typiske daglige lederen som kjøper av dere, basert på intervjuer og erfaring.
Poenget er at det er mye lettere å lage innhold som fenger om du kan se for deg hvem som skal konsumere det. Foretrekker personaen din tall, harde fakta og en nøktern tone? Eller lar hun seg inspirere av en appell til følelser, og sterke visuelle uttrykk? Er det lange tekniske videoer som fenger, eller korte teasere som inviterer til mer?
Hver persona vil også ha noen hoved-painpoints, eller smertepunkter. Det vil si deres største bekymringer, irritasjoner og problemer, som de ideelt sett vil gå til deg og din bedrift for å løse. En video som fokuserer på hvordan du får den litt sidrumpa sjefen til å lytte, vil appellere godt til en yngre markedssjef, men neppe til en mer kynisk daglig leder som er mest opptatt av bunnlinja og årlig inntjening.
Spør deg selv hva formålet bak videoen er, og hvilket smertepunkt den er ment å løse. Det vil gi et helt annet fokus til videosatsingen deres.
Les mer om hva personas er og hvordan du lager dem her
Kjøpsreisen
Kjøpsreisen er den typiske prosessen en kunde vil gå gjennom fra hun begynner å kjenne på et behov, til hun står med signert kontrakt eller innkjøpt produkt i hånden. Den portretteres ofte som en trakt, som blir smalere etter hvert som den nærmer seg et faktisk kjøp.
Det er stor forskjell på hva en førstegangsbesøkende på nettsiden er interessert i å se, og hva som appellerer til noen som nesten er frelst allerede. Ved å kjenne kjøpsreisen til kundene dine, blir det lettere å lage innhold som treffer blink.
Du kan tenke på toppen av trakten som bevisstgjøringsfasen. Her handler det om å gjøre seeren bevisst på at han eller hun har et problem som trenger en løsning, eller snakke i generelle trekk om hvordan man kan håndtere det.
I midten handler det om evaluering – hvilke forskjellige løsninger finnes på problemet?
Først til slutt, BoFu, skal det tas en beslutning om hvilken løsning som er best (ideelt sett din egen), og hvem du skal kjøpe fra. En grei tommelfingerregel er å ikke forsøke å selge noe før du når dette punktet. Det gjør for eksempel produktdemonstrasjoner mest relevante for kunder i beslutningsfasen.
Du kan lese mer om hvordan tilpasse innhold til kjøpstrakten her
HubSpot, kongen av inbound-markedsføring, definerer en rekke forskjellige videotyper som passer for de forskjellige stegene av kjøpstrakten. Du trenger så klart ikke følge dem slavisk, men det er en utrolig nyttig ressurs å ha i bakhodet når du skal begynne med video.
Les også: Slik lager vi video som selger
Toppen av kjøpstrakten
Disse videoene er ment for seere som ofte kommer utenfra, og ikke er villige til å dedikere så mye tid til deg ennå. De er korte, gjerne underholdende, og ofte ment for å deles og likes. Her er du først og fremst ute etter seerens oppmerksomhet, eller å gi svar på et konkret problem seeren opplever.
Hubs
Apropos konkrete problemer – dette er videoene som skal løse dem. Du kan gi en kjapp innføring i et tema bedriften deres har peiling på, eller vise hvordan man løser et av kundenes vanligste smertepunkter. Tid er mangelvare, og seeren er først og fremst ute etter å bli informert, siden hun gjerne har funnet videoen via Google. En god bruk av Hub er en oppsummerende video på toppen av et mer omfattende blogginnlegg.
Snacks
Snacks er korte, engasjerende videoer som først og fremst vil underholde. De lever for å bli delt i sosiale medier, og er gjerne humoristiske. De viser at selskapet ditt har personlighet og glimt i øyet, noe som skaper tillit.
Helter
Dette er Snacks på steroider. I stedet for en underholdende liten sak, skal Helter være massive satsninger som virkelig forsøker å sette bedriften din på kartet. Tenk reklamevideoene som går viralt under den amerikanske Superbowlen, eller når Equinor får Martin Ødegaard til å fortelle om at idrett hovedsakelig handler om viljestyrke til svulmende pianomusikk. Dette er som regel best overlatt til profesjonelle reklamefolk.
Guruer
Disse kan også gjerne være inspirerende, men er mer personfokusert. Dere sitter sannsynligvis på mye ekspertise, og guru-videoer er muligheten til å vise det. La deres mest karismatiske ekspert dele litt innsikt foran kamera, eller som voiceover til en informativ video, og vis at dere er en av bransjens tankeledere.
Darts
Har dere en snever og spesifikk målgruppe dere ønsker å nå? Da er kanskje en Dart det dere trenger for å treffe blink. Disse er ikke ment for massiv deling, men heller å nå ut til akkurat det publikummet dere vil treffe gjennom for eksempel Facebook-targeting eller direkte e-post. Her kan du nesten nevne målgruppen ved navn. Det skal ikke være noen tvil om hvem videoen er ment for.
Midten av kjøpstrakten
Ok, så dere har seerens oppmerksomhet, og de er nå aktivt på utkikk etter en løsning. I midten av trakten skal dere vise kunnskapen dere sitter på. Dere har mer tid å jobbe med, og inbounds «vær en hjelper, ikke en selger»-mantra kommer virkelig til sin rett. Vi snakker hovedsakelig om to typer video i denne delen av trakten.
Webinar/presentasjon
Tenk på dette som den beste mulige PowerPoint-presentasjonen du kan se for deg. Presenter et tema eller en serie løsninger muntlig eller ved hjelp av slides. Ofte kunne disse vært gjort gjennom et blogginnlegg, men video gjør det mer personlig siden seeren kan se kroppsspråket ditt, eller høre stemmeleiet. Det er lettere å gjøre ting personlig og tilgjengelig gjennom video.
TED-talks er denne sjangeren på sitt kanskje mest appellerende og underholdende. Selv om det er vanskelig å nå opp til slike høyder, er det en fin ledestjerne å strekke seg etter. Og husk at du kan ta andre visuelle virkemidler i bruk også når det er snakk om video, og ikke en presentasjon fra en scene.
How-to-videoer
Husker du Hubs fra begynnelsen av kjøpstrakten? Dette er dem, men litt mer i dybden, og mer spesifikt. HubSpot har et fint eksempel i denne videoen om hvordan man barnesikrer hjemmet sitt.
Disse er en mer håndfast måte å vise ekspertise på enn webinarer og presentasjoner, som er mer teoretiske. How-to-videoer gjøres i felten.
Bunnen av kjøpstrakten
Nå har vi endelig kommet dit hvor du kan begynne å promotere produktet ditt. Det er ikke så rart at mange uerfarne markedsførere begynner her, men det gjelder altså å smøre seg med tålmodighet. Men nå som seeren har brukt tid på å studere seg opp, og forstått at dere er en pålitelig autoritet på området, er han varm for å få høre noen gode salgsargumenter fra dere.
Om oss
Her skal dere ikke selge produktet, men heller bedriften. Vis at dere er mennesker, og ikke bare et ansiktsløst selskap. Hva brenner dere for? Hvorfor er dere i bransjen? Hva er historien deres? I stedet for en hyppig ignorert tekst på nettsiden får seeren muligheten til å møte dere «ansikt til ansikt».
Gjort riktig er dette en fantastisk måte å bygge tillit på. Vi har alle helst lyst til å kjøpe fra noen vi liker.
Om produktet
Her kan dere gå mer i detalj på hvorfor nettopp deres produkt er bedre enn konkurrentenes (men fokuser på deres fordeler, og ikke hvorfor de andre er dårlige!). Følelser er også et viktig virkemiddel her, så husk å ikke bare være tekniske, men vise hvilke problemer det løser, og lidenskapen dere har til deres løsning. Hva representerer produktet for dere?
Case-videoer
Denne kunne vi nesten ha kalt for «Om kundene». Når vi skal kjøpe noe, ønsker vi så klart å høre fra andre som har kjøpt produktet tidligere. Her kan dere intervjue fornøyde kunder, la dem fortelle hva som var bra med produktet og hvilke problemer det har løst, og fremfor alt hva de har tjent på det i etterkant (sjefen er interessert i ROI).
Ikke minst får dere her muligheten til å vise fram løsningene deres i praksis. Fortell hvilke unike utfordringer som fulgte med hver kunde, og hvordan dere løste dem. Det finnes ingen bedre måte å gi seeren et tydelig inntrykk av hva deres løsning faktisk fører med seg enn en god case-video.
Begeistring av eksisterende kunder
I inbound-verdenen har vi tradisjonelt snakket mye om den såkalte kjøpstrakten. Likevel er det viktig å anerkjenne at kundereisen ikke er slutt når salget er gjennomført. Kjøpsprosessen bør vurderes som en kontinuerlig prosess. Fornøyde kunder er en av de viktigste suksesskriteriene for en bedrift. Legg derfor ikke alt fokus på potensielle kunder, men vel så mye på eksisterende. Det handler i bunn og grunn mye om å hjelpe kunden å lykkes med produktene/tjenestene dine.
Arbeidet med å begeistre eksisterende kunder kan understøttes ved hjelp av videoer som forklarer hvordan en får mest mulig ut av produktet/tjenesten. Still deg selv spørsmål som: Hva trenger kunden etter at salget er avsluttet? Hva lurer han/hun på? Og hvordan kan du på best mulig måte hjelpe?
Onboarding-videoer
Denne typen video kan brukes i starten av et kundeforhold, for å gi en slags introduksjon til produktet/tjenesten de har kjøpt. Her kan dere besvare typiske spørsmål en ny kunde nå vil sitte med og vise hvordan de mest effektivt kommer i gang med å bruke produktet/tjenesten.
FAQ
Dere har garantert et bilde av de mest stilte spørsmålene dere mottar fra kundene deres. Hvorfor ikke lage én eller flere videoer som adresserer disse spørsmålene? Demonstrer og forklar gjerne konseptet. En videodemonstrasjon vil i mange tilfeller være mer forklarende enn et teksttungt dokument.
Kundehistorier
Gode kundehistorier er alltid en god idé – ikke bare for å nå potensielle kunder, men også eksisterende. Videoer som viser andre kunder som har lykkes med produktet ditt vil kunne bidra til å hjelpe og inspirere andre kunder til å gjøre det samme. Samtidig kan dere få frem og forsterke fordeler ved produktet, og skape oppsalgsmuligheter.
NB: Vi snakker her mye om markedsføringsvideoer, men video kan også brukes til å lande flere salg. For videoer som fremmer salg, prøv denne artikkelen.
For deg som vil gå nærmere i detalj på enkeltvideoer, se disse vellykkede B2B-videoene.
Dere har to valg når det gjelder produksjon av video. Det kan gjøres in-house, eller det kan settes ut til et profesjonelt markedsføringsbyrå. Det er åpenbart store fordeler ved å få profesjonelle til å gjøre jobben, og kvaliteten på det ferdige produktet vil stort sett alltid være høyere.
Ved å produsere video selv, har dere full kontroll i teorien, men ofte vil det nok dukke opp uforutsette utfordringer, som kan gjøre det hele mer omfattende enn det burde være. Innkjøp av utstyr kan også bety høye kostnader til å begynne med, så dere burde være sikre på at dette er noe dere kommer til å satse på fremover. Et eksternt byrå vil være en fin måte å teste farvannet på.
Det er selvsagt ikke gratis å bruke et eksternt byrå heller, men kostnadene vil være mer forutsigbare. Husk uansett at dere ikke er nødt til å velge det ene fremfor det andre. Det går fint an å kombinere enkle videoer dere lager selv med mer omfattende produksjoner fra profesjonelle.
Vi har satt sammen en liten guide til hvordan dere på enklest mulig vis kan produsere deres egne videoer. Outsourcing krever tross alt ingen oppskrift.
3a. Pre-produksjon
Det første dere må gjøre er å skrive et godt manus. Bestem dere for fire ting: Sjanger, persona, steg i kjøpstrakten og smertepunkt dere vil adressere. Filmbransjen har et helt eget format på manus som alltid følges, og som også kan etterapes automatisk gjennom gratis manusprogrammer som Celtx. Ofte er ikke dette like hensiktsmessig når man skal lage korte snutter, så vi velger heller å følge HubSpots mal, som enkelt kan lages i tekstbehandlingsprogrammer som Word:
Pass på å lese replikkene høyt før dere ferdigstiller manuset. Ting som ser bra ut på papiret kan ofte høres kunstig ut muntlig. Det er også en fin måte å ta tiden på manuset deres, siden replikker nesten alltid tar lenger tid å si enn man tror. En typisk helaftens spillefilm har et manus på 110–120 sider, og det inkluderer mye linjeskift. Da sier det seg selv at deres korte snutter ikke kan strekke seg over mange sider på papiret. Bare 350 ord kan ta to minutter å komme gjennom.
Skal dere ha mer visuelle innspill enn bare noen som snakker til kamera, er det også smart å lage et storyboard. Det er rett og slett en liten tegneserie av alle de viktige skuddene (tagningene) dere trenger, slik at dere får et bevisst forhold til hvordan ting skal se ut. Dere trenger ikke noen Michelangelo her – strekfigurer fungerer fint, så lenge det gir en god pekepinn for den som skal styre kamera.
Det er viktig å veksle mellom forskjellige utsnitt, for å unngå at videoen blir monoton. Utsnittene strekker seg fra ultranær til ultratotal, ut fra hvor tett kameraet er på subjektet. Disse har forskjellige funksjoner. Det virker for eksempel uprofesjonelt å filme en av ekspertene deres snakke til kamera i et totalutsnitt, mens å gå ultranært på et oversiktsbilde også er lite hensiktsmessig.
Eksempel på bildeutsnitt hentet fra NDLA.
Tenk også på det gylne snitt – trekk to horisontale og to vertikale streker gjennom bildet, og plasser det du vil ha i fokus der strekene krysses, særlig øverst til høyre. Det er mye mer behagelig å se på enn å sette subjektet direkte i midten.
Eksempel på det gylne snitt og "Rule of Thirds" hentet fra PetaPixel.
Til slutt må dere tenke på stil, og det kan lønne seg å skrive en stilguide til å begynne med, hvor dere nevner ting som tone, ordvalg, musikk, farger, logobruk og lignende. Det er den beste måten å sørge for at dere har et gjennomgående stiluttrykk på alle videoene deres, hvilket hjelper stort med å bygge et gjenkjennelig uttrykk for bedriften.
3b.Produksjon
Vi skal adressere elefanten i rommet med det samme. Her kan det bli en del utstyrskostnader. Jo mer proft uttrykk dere ønsker dere, jo mer må dere kjøpe av stativer, lys, kamera og mikrofoner. Dette er en av hovedfordelene ved å sette ut produksjonen til et eksternt byrå – de vil allerede ha dette på plass, og vite hvordan de bruker det.
Når det er sagt begynner faktisk mobiltelefonene våre å få ganske solid videokapabilitet, og det går an å filme helt ok innhold på en iPhone. Skal du satse på video burde du nok likevel gå til innkjøp av et skikkelig kamera, og da er det noen viktige innstillinger du må ta hensyn til:
Kamerainnstillinger
- Hvitbalanse – Dårlig hvitbalanse er kanskje det vanligste kjennetegnet på en amatørvideo. Det betyr rett og slett hva kameraet har regnet som «hvitt», noe som må forandres i forskjellig lys. Filming utendørs krever en annen hvitbalanse enn i en skyggefull stue, og om du ikke tilpasser hvitbalansen riktig vil bildet se gult eller blått ut, alt ettersom. Ikke bruk auto-funksjonen, men still inn hvitbalansen manuelt ved å velge det fra kameraets meny, og la det fokusere på for eksempel et hvitt ark.
- Blenderåpning/aperture – Dette styrer kort sagt hvor mye lys kameraet slipper inn, ved å justere størrelsen på åpningen. Det måles i f-stopp, og et lavt slikt tall betyr et lyst bilde, og snevert fokus, med en pen ute-av-fokus bakgrunn. Et høyt tall gir et mørkere bilde, men lar deg holde fokus på mer av gangen.
Eksempel på blenderåpning/aperture hentet HubSpot.
- ISO – Dette er hvor sensitivt kameraet ditt er for lys. Fordelen med en lav ISO-verdi er at bildet blir skarpere, men det krever god manuell lyssetting. Skyter du i et mørkt rom må du sette ISO-verdien opp, men det gjør til gjengjeld bildet mer kornete.
- Oppløsning – Tenk over hvor høy oppløsning du ønsker å skyte i – altså hvor mange piksler det er totalt. Selv HD begynner å bli avleggs nå som 4K har kommet på banen, og hvis du skyter i et mer høyoppløselig format vil bildene dine kunne ligge i mediabanken lenger, samt så klart se bedre ut. På den annen side betyr høy oppløsning store filer, så det gjelder å finne riktig balanse.
Klikk på bilde for å virkelig se forskjellen mellom HD og 4K.
- FPS – Frames per second, eller hvor mange stillbilder du har i sekundet. Vi anbefaler å bruke standarden 30, eller 24 hvis du vil at det skal se ekstra spillefilm ut. Veldig mange bilder i sekundet får videoen fort til å se billig, eller såpeopera-aktig ut, men er nødvendig dersom du skal bruke slow motion uten at det blir «hakkete».
Pass også på at du setter kameraet til å skyte i 16:9 – altså widescreen, dersom videoen skal opp på Youtube. En vanlig amatørfeil er å først oppdage i klippen at du har skutt alt sammen i 4:3, og fått alt til å se ut som et tv-program fra 1995. Et interessant unntak er at Facebook har popularisert 1:1-formatet, som er et rent kvadrat. Det er rett og slett fordi det tar opp mer plass på mobilen, noe som gjør at 30–35 prosent flere velger å se videoen.
Lyssetting
Du vil ideelt sett ha tre lyskilder når du skyter innendørs. De fungerer som følger:
- Key – Dette er hovedlyskilden din, og skal være den kraftigste. Plasser den på skrå foran subjektet, litt ovenfra og ned.
- Fill – Denne lyskilden er ment å myke opp skyggene fra det kraftige key-lyset, og skal settes på skrå på den andre siden av subjektet. Det vil si om key står foran til venstre, skal fill stå foran til høyre. Dette skal være i øyehøyde. Du kan bruke samme type lys til begge to, men da må du dempe lyset fra fill-lampen ved å for eksempel henge et dusjforheng eller et filter foran.
- Backlight – Den siste lyskilden skal skille subjektet ditt fra bakgrunnen, og settes bak, over, og litt til siden slik at lampen er ute av syne. Dette skal også være relativt svakt.
Fargebruk
Fargebruk i film er ekstremt viktig, og det samme gjelder videoer generelt. God fargebruk i videoer kan løfte dem flere hakk, samtidig som dårlig fargebruk kan gjøre dem direkte vanskelig å se på.
Fargebruk i overordnet forstand er en egen vitenskap, men det betyr ikke at dette skal skremme deg som vil friske opp dine videoproduksjoner. De fleste av oss tar i bruk fargeteori hver dag, selv om vi kanskje ikke tenker over det. Tenk bare på filtre du bruker i apper som Instagram, Snapchat og Facebook. Disse filtrene er laget med grunnleggende fargeteori for å friske opp dine bilder og videoer, slik at de skaper harmoni eller vekker andre følelser. Prøv å bruke de samme prinsippene når bedriften skal lage video. Det gir et ekstra kvalitetsinntrykk om det dere produserer samsvarer med bedriftens øvrige visuelle profil/stilguide.
For å lære mer om grunnleggende fargeteori anbefaler vi deg å sjekke ut videoverktøyet Biteable sin guide her. Det beste tipset for å oppnå gode resultater ved å korrigere farger/legge til filter i post-produksjon, er rett og slett å sørge for godt lys under selve opptakene.
Lyd
Kameraet ditt kommer med sin egen mikrofon, men du vil ikke bruke den. Det er en grunn til at alle som produserer video bruker egen mikrofon, siden kvaliteten både er bedre, og du kommer tettere på lydkilden. Her kan du enten bruke små «mygger», festet til den som snakker, eller en boom-mikrofon som holdes som en fiskestang over hodet på subjektet ditt.
Særlig når du filmer utendørs, eller i et rom med dårlig akustikk, burde du bruke varianten med pels rundt, for å unngå å fange opp ubehagelig ekko og bakgrunnsstøy. Pass på å skru av ventilasjonsanlegg før du filmer. Du vil ikke ha en vag susing i bakgrunnen hele veien gjennom videoen.
I et «studio» med god akustikk kan du bruke en shotgun-mikrofon, som står på stativ over subjektet og fanger opp lyden godt. Den vil få den lille bakgrunnsstøyen som er til å høres naturlig ut.
Regi
Det beste tipset for å gi god regi er å finne noen som er komfortable foran kamera. Om det bare er noen få i bedriften som er komfortable, gjør ikke det noe i det hele tatt. Det er bare fint å velge én eller to som bedriftens video-ansikt utad.
Ta ansvar for å regissere «skuespilleren» din. Hold stemningen løs og ledig, og ikke vær redd for å le. Pass på å mykne all kritikk med noe positivt først. Selvsagt er du nødt til å gi konstruktiv tilbakemelding i tillegg, men for mye negativitet fører sjelden med seg en god opptreden.
For å gjøre det enklest mulig, lønner det seg å dele opp manuset så mye dere kan. Dere skal sikkert ha en del innklippsbilder, så dere trenger bare et sammenhengende skudd av det som skal brukes i ett ubrutt klipp, uten å brytes opp med for eksempel grafikk. Ta setninger om igjen til de sitter. Det er ikke så farlig om det skjer tabber eller feil. Husk at det er den ferdige klippen som teller. Du må gjerne la manuset stå oppe på en laptop skuespilleren kan lese fra, bak kamera.
Et godt tips er å sette noen til å skrive ned hvilke tagninger som fungerer og ikke, slik at det går raskt å finne fram til de beste skuddene når dere skal klippe videoen sammen. For å raskt kunne finne dem igjen i klippet, kan dere bruke en klapper med scenenavn og -nummer skrevet på i kritt, som er den klassiske tavla du sikkert har sett folk klakke sammen på filmsett før opptak. Disse er ikke dyre, men for en enda enklere løsning kan du bare veive en hånd foran kamera etter en tagning som sitter, slik at klipperen kan hoppe til de siste sekundene av hvert klipp og se om det er en hånd der eller ikke.
Til slutt er det hyperviktig at du lar det gå litt tid før og etter skuddet, slik at du har litt slingringsmonn å klippe rundt. La skuespilleren vente noen sekunder etter du sier Action! og ikke si kutt før du har latt det gå noen sekunder til.
3c. Post-produksjon
Nå som du har alt materialet du trenger er det på tide å klippe videoen. Flytt det hele over på en datamaskin (helst med en ekstern harddisk, siden god video tar opp mye plass), og se gjennom og navngi filmklippene i redigeringsprogrammet dere har valgt. Her anbefaler vi iMovie som er gratis på alle Mac-varianter for dem som vil ha det enkelt, eller Adobe Premiere Pro for de litt mer avanserte. Sørg for at dere vet hvor alle klippene lagres, siden filene ikke lagres direkte i klippeprogrammet – det bare henviser til hvilke eksterne videofiler som skal brukes.
Sett gjerne sammen en mediabank med andre ressurser. Dere vil tross alt trenge logoer, musikk, bilder og grafer og andre innklipp. Disse burde følge stilguiden deres, og musikk og grafiske elementer burde gjerne gå igjen mellom videoer. Bruk innklippsbilder, animasjoner og annen video til å kamuflere klipp, og variere det visuelle inntrykket slik at det blir mer spennende.
Vurder hvor mye dere er villige til å betale for bilder og musikk. Dere kan bruke stock-foto og -video fra sider som istockphoto.com, og fri musikk fra musikkvarianter av det samme. Det koster ofte en liten slant for abonnement, men sjelden mye. Hvis dere vil satse større er det selvsagt heller ingenting i veien for å betale for rettighetene til «ekte» musikk.
Når det er sagt, trenger dere neppe noe som topper VG-lista i bakgrunnen. Viktigere er det å tenke på hva slags inntrykk dere ønsker å gi. Lystig ukulelemusikk er et populært alternativ for dem som ønsker å virke imøtekommende, trivelige og lettbeinte, mens en dresskledd LinkedIn-video nok burde prioritere annerledes.
Det er ikke nødvendig med musikk gjennom hele videoen, men dere burde sterkt vurdere å hvertfall begynne og avslutte med en liten snutt. Det gir en følelse av kompletthet, og ofte vil seerne begynne å assosiere musikklippet med bedriften deres.
Til slutt gjenstår bare å eksportere videoen. Her er det lett å la seg overvelde av de forskjellige filformatene, men vi foreslår å følge Facebooks anbefaling om .mp4 eller .MOV.
Et viktig poeng om teksting
Viktigere enn noen gang er det å tekste videoer. Én grunn er at hørselshemmede skal få med seg hva som blir sagt, men en annen er at statistikk rundt seervanene våre for video viser at nærmere 85% av oss spiller av video uten lyd. I tillegg viser også statistikkene til at ved å legge til teksting, kan engagement øke med opp til 15 prosent! Videre er dessuten teksting av videoer (closed captioning) noe både Google og Youtube gir ekstrapoeng for når det kommer til SEO.
Nettopp hvordan du setter opp teksting kan gjøres på flere vis; automatisk eller manuelt. Spiller du inn på iPhone, lar videoapper som Apples Clips deg automatisk tekste tale idet du spiller inn, ved hjelp av iPhones dikteringsfunksjon. Appen lar deg endre på tekstingen etterpå, både hvilken font, hvor på skjermen den skal vises, og ikke minst selve dikteringen. Bruker du derimot Android anbefaler vi deg å lese mer her. Sistnevnte er spesielt nyttig om appen ikke helt fikk med seg et ord eller en dialektpreget uttale.
Klipper du videoen på maskin, kan du tekste direkte i redigeringsprogrammet. Det finnes derimot en litt mer komplisert, «manuell» måte å gjøre det på, som er aller best. Den innebærer at du i et tekstdokument (en såkalt srt-fil) formulerer hva som blir sagt, innenfor spesifikke tidskoder. Dette betyr litt mer jobb, men er den av de to måtene som gir mest bonuspoeng SEO-messig. Grunnen til det er at siden all teksting befinner seg i en egen tekstfil «ved siden av» selve videofilen, er den lett for søkemotorer og sosiale nettverk å skumme gjennom for å forstå innholdet. Guiden til hvordan du enkelt lager denne tekstfilen finner du her.
Manges tanker går naturlig nok til Youtube når spørsmålet om hvor videoen skal publiseres blir stilt. Men det finnes mange muligheter der ute, og selv om Youtube definitivt troner et sted på toppen, betyr det ikke at det alltid er riktig valg. La oss ta for oss noen forskjellige vanlige plattformer.
Youtube
Verdens mest populære videonettsted er nå den nest største søkemotoren på nett (kondolerer til Bing). Dessuten eies siden av Google, hvilket betyr at Youtube-videoer også rangerer høyt i Google-søk. Har du videoer som besvarer ofte stilte spørsmål fra dine personas, er det Youtube du ønsker å plassere dem på.
Særlig mindre videoer fra toppen av kjøpstrakten passer godt her. Har du noen mer omfattende premium-videoer, vil du ofte gjemme dem bak et skjema. Hvorfor gi bort det beste bedriften har å by på uten å få litt tilbake, eller hva?
Pass også på at ikke du forsvinner i mengden. Skal du lykkes på Youtube er du nødt til å tenke søkemotoroptimalisering, og du må følge samme beste praksis her med metabeskrivelser, lenker og vanlige søkeord, som du ville brukt i et blogginnlegg.
Som regel ønsker du også å løfte fram videoene gjennom bloggen din, e-post og andre sosiale medier, i stedet for å håpe at noen utelukkende finner dem gjennom rene Youtube-søk.
Vimeo
Vimeo er den mer elegante men mindre populære lillebroren til Youtube. Ofte er det smart å laste opp videoen til Vimeo også, dersom du vil lenke til den fra din egen nettside. Embed-funksjonen til Vimeo er mer sømløs, og fremstår mer som en del av din egen nettside. Det er heller ingen reklamefilmer der. Bare husk at du gir opp SEO i bytte (siden Youtube rangerer mye høyere i Google), så dersom du ønsker å hjelpe videoen fram i søkeresultatene, er Youtube fremdeles veien å gå.
De fleste er på Facebook i fritidsmodus, og derfor har videoer som er underholdende størst sjanse til å gjøre det bra her. Kan du få noen til å le, føle seg inspirert, eller lære noe nytt og interessant, er det mye mer sannsynlig at de vil dele videoen din.
Nå som Facebook har begynt med autoavspilling av videoer, vil mange flere se videoene som dukker opp i feeden deres. Husk at særlig for Facebook er det utrolig viktig å tekste dem, siden hele 85 prosent vil se videoene uten lyd på mobilen sin. Ironisk nok har moderne teknologi brakt stumfilmen tilbake.
Instagram økte makslengden på video fra 15 til 60 sekunder i 2016, men det er fremdeles rimelig kort tid å jobbe med. Det er noe du burde være bevisst på, og bruke Instagram for de kjappeste, mest konsise videoene du har. Ingen kommer til Instagram for å se et webinar. Det skal likevel nevnes at du kan sette sammen flere klipp i én publisering, ved å bruke swipe-funksjonen. Da får du opptil 60 sekunder ganger ti.
Instagram er også den beste plattformen for å gå bak kulissene, og vise menneskene fra bedriften din. Har noen vært på en konferanse og lært noe interessant? Gi en kort oppsummering på Instagram! La en av de ansatte gjøre en 30-sekunders impromptu How-to-video, eller vis bakommateriale fra webinarinnspilling.
Twitter fungerer litt som Instagram i at det helst skal være kort og greit. Ofte vil du gjerne lenke videoer gjennom Twitter også etter at du har publisert dem et annet sted. Få sosiale medier har like lav terskel for å dele innhold som Twitter.
LinkedIn lar deg nå laste opp video direkte til nettsiden, i stedet for å gå via andre plattformer. LinkedIn er det sosiale mediet de fleste har størst tillit til, mye på grunn av sitt seriøse og jobbrelaterte fokus. I tillegg kan du veldig enkelt se hvem som har sett videoen, med fullt navn, tittel og bedrift.
Les mer om hvordan legge en sosiale medier-strategi her
Når bør du publisere?
Dette er selvsagt et spørsmål som i stor grad avhenger av hvem du forsøker å nå. Som en tommelfingerregel kan du regne med at det er lettere å treffe gjennom lettbeinte sosiale medier som Twitter og Instagram utenfor arbeidstiden, mens LinkedIn fungerer best midt i uka, når folk er på jobb. Facebook er unntaket, som har høy aktivitet hele uka.
Vi anbefaler uansett å sjekke med målgruppen din, gjennom intervjuer eller ved å teste ut forskjellige publiseringstidspunkter og se hva som får mest respons.
Det viktigste rådet vi kan gi deg er uansett at du må publisere ofte – minst 1–4 ganger i måneden – for å få noen økt trafikk. For noen vil det høres lite, eller i det minste veldig overkommelig ut. For andre som nettopp har begynt å lage video vil det kanskje høres veldig mye ut. Da er det viktig å presisere at du faktisk burde publisere samme video flere ganger over tid. Det er ingen grunn til å kaste bort godt innhold fordi du har brukt det før. Når var sist du så en reklamefilm kun én gang?
Nå som videosatsningen er oppe og går, er det siste skrittet å finne ut hvordan de faktisk presterer. Uten skikkelig analyse er det umulig å forbedre satsingen deres etter at den er i gang, og alt vil gå på magefølelse og intuisjon. Dere ønsker etter all sannsynlighet harde fakta.
Sett ett eller to konkrete mål for hver video. Noen vil ønske å skape engasjement blant potensielle leads, andre vil helst bli sett av flest mulig, mens noen videoer er ment å lede direkte til flere salg.
Dette er faktorene dere burde kikke nærmere på:
- Visninger – Ønsker dere å nå flest mulig er dette tallene dere må ta en titt på. Men pass på å sjekke hvor mange sekunder plattformen regner som en visning. Om noen har sett tre sekunder og scrollet forbi, er det åpenbart mindre verdt enn dem som har sett hele veien til slutten av videoen – og sier mye mer om hvor populær videoen var. Du kan også måle dette separat.
- Avspillingsrate – Hvor stor prosentandel av dem som fikk videoen opp på skjermen trykket faktisk play? Det kan si deg mye om hvor appellerende innhold du faktisk lager.
- Deling og likerklikk – Er videoen så populær at seerne liker den, eller til og med deler den videre av egen fri vilje? Da er du tydeligvis inne på noe. Dette er kanskje den mest sympatiske måten å nå ut til mange på. Om noen ser at venner eller kolleger har delt eller likt en video, stoler de mye mer på at innholdet er interessant enn om det har dukket opp i feeden deres gjennom targeting-algoritmer.
- Kommentarer – En video med mange kommentarer er en video som engasjerer. Du har ikke bare laget et skrik ut i eteren, men noe som faktisk inspirerte til diskusjon. Det kan være smart å legge ved en oppfordring om å like, dele og kommentere på slutten av videoen, men det må også balanseres med ikke å virke for masete.
- Fullføringsrate – Hvor stor prosentandel av dem som så videoen, satt igjen til siste slutt? Og hvor faller eventuelt folk av? Det gir deg verdifull informasjon for senere videoer.
- Klikkrate – Hvor mange klikket på den tilhørende CTA-en, i forhold til hvor mange som så videoen? Det er tross alt det som er målet her.
- Konverteringsrate – Hvor mange som klikket CTA-en gikk videre til å fullføre den ønskede handlingen, som å fylle ut et skjema? Er denne lav er enten landingssiden for dårlig, eller videoen har ikke nok med saken å gjøre.
- ROI (Return on Investment) – Kanskje aller viktigst – hvor mye tjener dere faktisk på videosatsingen? Sammenlign kostnadene dere har brukt på video, med hvor mye dere har tjent i økt suksess for markedsføring og salg. Dette kan gjerne ta en stund å tjene inn – videomarkedsføring er en investering for fremtiden – men det er viktig å følge med på at det beveger seg i riktig retning. Gjør det ikke det må dere enten droppe video (sannsynligvis ikke så smart når vi ser hvilken vei trendene går), eller revurdere strategien deres.
Forhåpentligvis har vi gitt deg litt å tygge på, og et godt utgangspunkt for å utforske mulighetene video gir videre. Kort sagt handler det altså om:
- Finn ut hvem du snakker til.
- Velg en videosjanger som passer.
- Produser videoen.
- Velg riktig publiseringskanal.
- Se nærmere på de riktige tallene.
- Lær, og gjenta.