Hjem > New Podcast Blog > Hva er vekstdrevet webdesign? (Growth-Driven Design)
Hva er vekstdrevet webdesign? (Growth-Driven Design)
30. oktober 2017
Å ha en oppdatert og brukervennlig nettside er en nødvedighet for enhver bedrift i det 21. århundre. Bare tanken på redesign kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver som har ansvar for bedriftens nettside.
Å redesigne en nettside er et omfattede og tidskrevende prosjekt. Det kan lett føles noe kaotisk, grunding planlegging er derfor en nødvendighet. Det nye designet skal ta bedriften til nye høyder. Dere sikter mot økt trafikk, flere leads og henvendelser.
Nå har dere sjansen til å vise hva dere er god for! Et redesign fører ofte med seg at mange arbeidsoppgaver settes på vent, men det behøver ikke å være slik. Velger du å gå for en vekstdrevet design strategi vil du i fremtiden drive kontinuerlige forbedringer fremfor skippertaks intervaller.
Hva går vekstdrevet webdesign ut på?
Vekstdrevet webdesign (growth-driven design, GDD) handler om å skape en nettside som er i kontinuerlig utvikling basert på hvordan besøkende tar den i bruk. Metoden gjør det mulig å slå sammen redesign av nettsiden og målene for markedsføringen.
Tradisjonell nettsidedesign består vanligvis av en prosjektperiode hvor alt settes opp på én gang, og forblir statisk de neste to til tre årene. Hva som inkluderes av funksjon på siden, samt utseende, baseres på subjektive meninger blant de som er involvert i prosessen. Svært sjeldent utfører man grundige analyser av hva besøkende faktisk har behov for på siden. I de tilfeller slike analyser utføres tar det gjerne så lang tid å lansere siden at den er utdatert før den er klar.
Vekstdrevet design er derimot en interaktiv og løpende prosess hvor forandringer skjer kontinuerlig og nettsiden er i konstant utvikling. Dette er en prosess som hele veien involverer analyse av hva besøkende gjør på siden for å avdekke hvilke av nettsidens funksjoner som ikke fungerer optimalt og som må endres. På denne måten er nettsiden i stadig forandring i takt med kundens og markedets forventninger.
I stedet for å redesigne nettsiden hvert 2-3. år basert på subjektiv gjetning utfører man kortere prosjektperioder som stadig forbedrer nettsiden. Endringer gjøres basert på erfaringer man gjør seg om besøkendes bruk av nettsiden.
Hva er fordelene?
Fordelene ved vekstdrevet nettdesign er mange:
- Mer forutsigbart: I stedet for å lansere en splitter ny nettside hvert andre eller tredje år foretar man heller kontinuerlige forbedringer på siden basert på erfaringer man får gjennom testing, læring og undersøkelser av besøkendes atferd og bruk av nettsiden.
- Mindre risiko: Vekstdrevet webdesign bygger på faktiske erfaringer. Vekstdrevet nettdesign er en svært tilpasningsdyktig modell som involverer både nettsiden og andre markedsføringstiltak. Fordi den er i konstant utvikling er det lettere å imøtekomme utfordringer og endringer i markedet.
- Bedre resultater: Med en nettside som bedre reflekterer sluttbrukerens interesser vil bedriften lettere kunne tilpasse innholdet og dermed gjøre siden mer relevant og hjelpsom for de besøkende.
Vekstdrevet webdesign er en mer fleksibel måte å utføre prosjekter for webdesign på som gir rom for kontinuerlig forbedringer.
Hvordan gjør du det?
Vekstdrevet webdesign er ikke noe hokus pokus. Metoden bygger på en solid grunnoppskrift som leder deg gjennom hele prosessen fra start til slutt. Arbeidsprosessen deles inn i to faser. Vi vil beskrive hvordan disse to fasene typisk ser ut for en bedrift som velger å gå for denne metoden.
Fase 1) Strategi- og lanseringsfase
Strategi og personas
Velg en strategi og sett spesifikke mål basert på hva du ønsker å oppnå. Identifiser din målgruppe, såkalte personas, slik at du vet hvem du forsøker å nå, hvordan de er og hva de er interessert i.
Nettsideanalyse
Foreta undersøkelser for å finne ut hovedsaklig tre ting: hvordan besøkende finner fram til nettsiden; hvordan de bruker den; og hvorfor de forlater den. Se også etter muligheter til å forbedre brukeropplevelsen på nettsiden. Dette kan du gjøre ved å svare på et par enkle spørsmål:
- Hvorfor kom de til nettsiden?
- Hvilke tilbud møter de?
- Hvordan får de tilgang til siden (fra desktopen på jobb, mobilen i kø på butikken eller i reklamepausene mellom to programmer)?
Sett opp en ønskeliste
Lag en liste med alle elementer og funksjoner du og dine kunder kunne tenkt dere å finne på nettsiden. Inkluder ideer til nye funksjoner, design, integrasjoner, sider og innhold. Når dette er gjort og du har en liste med mange tiltak, er det viktig å prioritere og rangere det som er aller viktigst å ha på nettsiden. Her er du nødt til å vurdere hvilke av tiltakene som vil gi størst effekt. Finn også ut hva som kan være fint å ha på nettsiden, men ha alltid i bakhodet hva hovedmålet med siden er.
Lanseringsside
Med tradisjonell nettsidedesign så er tanken at lanseringen av nettsiden er avslutningen på nettsideprosessen. Med vekstdrevet webdesign er tanken det motsatte - det er nå det kontinuerlige arbeidet med nettsiden begynner. Vi starter da med å publisere det vi kaller for lanseringssiden. Lanseringssiden trenger ikke å være perfekt, men den vil inneholde de funksjonene og det innholdet du vurderer som essensielt, og som har størst effekt i henhold til det du har definert som hovedmålet med nettsiden. Dette trenger du å gjøre:
- Skape et visuelt rammeverk for hvordan nettsiden skal se ut (wireframe)
- Velge hvor på siden den ulike informasjonen skal presenteres
- Designe valgte funksjoner og skrive innholdet
- Programmere og utvikle nettsiden
- Enkel testing av brukeropplevelsen
Les også: Hvordan få en nettside til å generere leads?
Du skal nå lansere siden så raskt som mulig slik at du kan begynne å samle informasjon som vil hjelpe deg i neste stadie. Du bør ikke bruke mer enn én måned på den første fasen av prosessen.
Husk å sortere ideer som ikke ble implementert i prosessen slik at de kan vurderes ved en senere anledning. Vi foreslår at du bruker sju kategorier:
- Muligheter for økt konvertering
- Forbedringer av brukeropplevelsen
- Brukerbasert personalisering
- Markedsføringmidler
- Nettsiden som hovedfokus
- Blogg og sosiale medier
Du kan nå sette opp hypoteser som tilsier hva du tror vil skje dersom du bytter ut noe på nettsiden. Antakelsene bør bygge på data hentet inn angående brukeropplevelse, tester og andre tilbakemeldinger. Her er et eksempel fra HubSpots Luke Summerfield med Mari Markedssjef som persona:
Fase 2) Iterativ utvikling og kontinuerlig forbedring
Fase to fokuserer på forbedring og består av fire steg:
- Planlegging: hva skal du oppnå i sprinten? Hva er målet for perioden? Utfør grundige undersøkelser og involver markedsføring og salg.
- Utvikling: du skal nå utvikle de nye ideene. Husk å sette opp sporingskoder på siden som måler de parameterne du trenger. Sett også opp målrettede markedsføringskampanjer for å drive trafikk til nye sider du har opprettet gjennom eksempelvis blogg, e-post og sosiale medier.
- Lær: hva har du nå lært om brukeren? Se på dataene du har samlet. Hva hjelper deg å avgjøre om dette var en god endring eller ikke? Dersom det fungerte godt kan du implementere endringen i større grad på siden.
- Informer og del: Hold alle i gruppen oppdatert om hva som fungerte og ikke. På denne måten kan du lage anbefalinger til forbedringer. Ved å utføre tester på hvilke funksjoner som fungerer kan du implementere dette både på nettsiden og i andre markedsføringstiltak slik som i kampanjer og nyhetsbrev.
Gjennomfør faste prosjektperioder
Metoden bygges opp rundt såkalte “sprints”, det vil si interaksjon over kortere perioder. En sprint kan omtales som et enkeltstående prosjekt med forhåndsbestemte arbeidsoppgaver som skal gjennomføres under en begrenset periode. Hensikten med dette er å tydelig kartlegge hvilke funksjoner på nettsiden som må forbedres, samt gjennomføre endringene. Arbeidsprosessen har fokus på analyse hele veien.
Det er også svært viktig å evaluere sluttresultatet grundig for å se hvilke forbedringer som fungerer og ikke, samt bygge tanker om hvordan du kan forbedre neste sprint. En sprint kan gå over flere måneder, men har alltid en gitt deadline. På denne måten vil du til enhver tid kun jobbe med en sprint om gangen før du går inn i en ny arbeidsperiode med en ny sprint.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 10. juni 2016 og oppdatert 31. oktober 2017.